Behandlingsreisen 1

Det nærmerer seg slutten på den andre dagen på min første behandlingsreise. I kveld skal jeg få tastet ned noen tanker om mitt opphold på Valle Marina. Dette er et av mange mål: Å blogge fra mitt tre uker lange behandlingsopphold for psoriasis på Gran Canaria.

Vi var 40 deltakere som reiste ned grytidlig onsdag morgen fra Gardermoen. Jeg døgna så det var ikke mye tid på flyet jeg var våken. Flyturen gikk raskt unna. Bussturen likeså. Så kom vi fram til helsesenteret Valle Marina og ble fordelt på leiligheter.

Ettermiddagen gikk med til å se seg rundt nede ved stranda, informasjonsmøte, omvisning og en tur på supermarkedet for å ha seg snacks og annet for mellommåltider. Vi er her sammen med en gruppe svensker også. Tilsammen skal vi gjennomføre et opplegg med soling, aktiviteter, undervisning og temagrupper. Vi skal forhåpentligvis reise hjem med bedret psoriasis og styrket i vår mestring av sykdommen. Det har startet bra!

I dag begynte vi tidlig med informasjon om aktivitetstilbudet de neste ukene. Vi hadde fått beskjed om én times soling etter klokka elleve uten solkrem. Den tok jeg på taket av helsesenteret som er delt opp i herre- og dameavdeling for nakensoling.

Utover det skulle vi ha solkrem. Etter lunsj smurte jeg meg derfor med solkrem med høy faktor og gikk til byen Arguineguin. Jeg var på jakt etter lokalt abonnement for mobilen og hadde fått opplysninger om et bra tilbud i norsk forretning. Jeg er sugen på datatrafikk. Dette skal ikke være en tur med digital faste. De to gratis timene pr dag på det trådløse nettverket er bare alt for lite og tungvint. Men vel framme og lenge i kø ble jeg stilt kontrollspørsmålet: Er telefonen låst på en operatør? Føkk. Det er den! Dermed var det bare å traske hjem igjen for å finne ut om jeg kan få låst den opp.
Men jeg fikk meg en time med god morsjon i hvert fall.

Tilbake på Valle Marina var det innskrivning hos lege og sykepleier. Jeg fikk vise fra min psoriasis, avtalt solingsopplegget for oppholdet og hatt første samtaler om ytterligere behandling når jeg kommer hjem. Jeg kjenner hvordan mitt forhold til psoriasisen er lite bevisst. Til tross for all oppmerksomheten, timene og ressursene jeg bruker på denne sykdommen kan jeg ennå ikke navnet på kremene jeg bruker og min egen sykdomshistorie kan jeg dårlig. Jeg mestrer den rett og slett ikke. Skygger unna. Derfor er det topp å være her nå. Jeg vil ha kick-start på et bedre liv med god sykdomsmestring.

Jeg har vært veldig spent på dette oppholdet. På mange ting.
Jeg har lurt på hele opplegget. Det er ikke så mange detaljene som vi har fått på forhånd. Etter i går og i dag kjenner jeg meg trygg på at dette blir et begivenhetsrikt opphold der det blir nok å gjøre.
Hvem kommer jeg sammen med? Vil jeg like dem? Vil jeg finne meg folk jeg går gått sammen med? Dette har opptatt meg veldig på forhånd. Svaret er godt. Ja, dette er en gruppe med mange folk jeg vil trives med. Jeg var så heldig å havne ved siden av en av dem på flyet. Hun er også fersking og lurte på noe av det samme som meg. Det var deilig å finne tonen med noen med en gang.

Vi er en gruppe med ganske mange ferskinger. Det er fint. Også han jeg deler leilighet med er fersking. Vi går overens. Og kommer til å gjøre det under alle ukene er jeg sikker på. Hvem en deler leilighet med er avgjørende, tror jeg. Vi fikser nok tre ukers påtvungen samboerskap.

På tide å runde av. Ny dag med sol, bad, trening og undervisning venter etter en natt med god søvn.
Neste gang får det bli bilder fra området.

Har du eller noen du kjenner gode tips på hva en kan finne på her på øya så kommenter under.

So long!

Vist 289 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

Hei Vidar !
Først, takk for en hyggelig tweetup på Peppes 8=)
Det høres ut som du har fått en fin start på ‘ferien’, og det lover jo godt.
Det skal bli spennende å følge bloggen under oppholdet, kanskje vi andre kan lære litt om psoriasis også.
Gleder meg til få se noen bilder, kanskje fra damavdelingen for soling, for det er vel der du er, ikke sant ??

Bra bloggpost. Jeg er spent på hva dere lærer om mestring. Det er på mange måter mestring “let’s play” handler om. Definere hvilken virkelighet du ønsker å leve i og åpne øynene for hva som stopper deg.
Håper du får noen til å ta bilde av deg mens du leser boka i sola.

Du skriver godt Vidar! også spent på hvordan du synes det er til slutt. Eg skjønar godt bekymringen for det sosiale. Arrangerte turer vil jo innebære litt tvangssosialisering, og så er det over tid og så har ein ikkje det store alternativet. Men godt det ordnet seg. Eg trur eg har vert i området. Eg var for gammel til å være med i bamseklubben, og for ung til å finne på virkelig spennende ting, men husker en veldig fin biltur nordover og oppover, med appelsintrær og utsikt. Og en fantastisk liten fiskerlandsby med båter, lite turister og gode fiskemiddager.

Annonse