Viser arkivet for september, 2010

Bekymringsfulle signaler fra rødgrønne ledere

Når kritikken mot New Public Management kommer opp, velger Helga Pedersen å snakke om behovet for å se på nytt på de rettighetene innbyggerne i Norge har og se på nødvendigheten av de tilsyn vi har. Jeg liker ikke det jeg hører

Det var forrige tirsdag på "Velferdskonferansen 2010 ":http://www.velferdsstaten.no/Velferdskonferanser/?article_id=50291 at de parlamentariske lederne for de rødgrønne møttes til debatt om hva som er deres velferdspolitiske visjon og forsvar av regjeringens politikk. De tre var Helga Pedersen, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Trygve Magnus Slagsvold Vedum, parlamentarisk leder i Senterpartiet og Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti.

Det var en sterk kritikk av målemaniet i og byråkratiseringen av det offentlige tjenestetilbudet. Flere av deltakerne stilte spørsmål om dette og ordstyrer Magnus Marsdal, utreder i Manifest Analyse, fulgte opp. Kritikken er nok berettiget, men jeg var redd for svaret fra politikerne.

Og svaret kom: Vi må se på om vi har gitt for omfattende rettigheter og om vi driver med tilsyn utover det vi trenger. Det var omtrent det en kunne trekke ut fra svarene fra de tre politikerne. Jeg opplever dette som et faresignal om at rettighetene vi har tilkjempet oss i for eksempel opplæringsloven, sosialtjenesteloven og pasientrettighetsloven er under press.

Jeg finner svaret underlig fra politikere som burde vite at rettighetene vi har i dag ikke følges ute i kommunene, i Nav og i helseforetak. Det er det tilsyn på tilsyn, år etter år, som viser. Tilsyn som oftest driver systemrevisjon og sjelden tilsyn av praksis, fordi det har de ikke ressurser til. Rettighetene og tilsynene er der også for å gi oss rettssikkerhet.

Men det er disse tre partiene som med flertall på Stortinget stemte gjennom Stortingsmelding 7
(2009 – 2010) Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene
uten å skjerpe tilsynenes mulighet for sanksjonsmuligheter eller større reportoar i tilsynsformer. Dette til tross for bekymring over dårlig rettssikkerhet og manglende rettighetsoppfyllelse fra flertallet av deltakerne på høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité.

Det blir spennende å se hva som kommer i forslaget til felles helse- og omsorgslov fra regjeringen. Det er gode signaler om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse, men hva skjer med de andre rettighetene?

Hvilket blogginnlegg skal jeg skrive?

Vil du være med og bestemme hva som blir neste blogginnlegg på Funkiser? Si ja. Vil du vite hvorfor det har vært stille en stund på denne bloggen, kan du lese videre. Vil du gå løs på oppgaven med en gang kan du hoppe til neste overskrift.

Det er flere grunner til at bloggen har ligget brakk. For det første fikk en nær venn av meg nok et epileptisk anfall. Dette var veldig alvorlig. Han havnet på sykehus. Først uten bevissthet. Deretter med lungebetennelse. Han måtte ligge i respirator lenge. Det var sterkt å møte min venn liggende med respirator satt inn i halsen uten mulighet til å snakke og medtatt av sykdom. Jeg har lenge vært involvert i arbeidet med å få på plass en ordning med mobil trygghetsalarm for ham. Han får stort sett anfall utenfor hjemmet, merker ikke at anfallet kommer og trenger øyeblikkelig helsehjelp. På dette grunnlaget har han fått innvilget Fallofon som utløses når min venn faller om i et generalisert tonisk-klonisk anfall.

Men kommunen hans vil ikke ta på seg å være mottaker av alarmen og rykke ut. Da anfallet med påfølgende innleggelse inntraff aktualiserte dette noe vi har snakket om flere ganger. Å få på plass den mobile trygghetsalarmen handler om livet til min venn. Uten den kan han miste det!

Min venn er på bedringens vei og står framfor rehabiliteringsopphold om ikke lenge. Tida etter anfallet har også vist meg hvor viktig han er i mitt liv. Han er en god venn som alltid tenker på sine nærmeste. Min venn krever mye av sine venner, men han gir så mye tilbake. Han har utviklingshemming og er politisk aktiv. Han har vist meg hvor langt en person kan komme med støtte fra et godt nettverk. Han er en selvstendig person som rådfører seg mye med sine kontakter. Derfor får han til mye som politisk aktivist. Dette er det bare å lære av.

Så til noen andre grunner. Det har vært mye arbeid med kampanjen Mitt liv og siste uka kampanjen Dag Olav skal ha tomten. Sjekk dem ut. Det var reklamen!

Jeg har dessuten hatt flere frilansoppdrag som er i oppstartsfasen. Det krever sitt. Til slutt har jeg brukt en del tid på søknaden til Fritt Ord om prosjektmidler til denne bloggen.

Nå til målet for dette blogginnlegget
Dere skal få velge hva som blir neste blogginnlegg fra meg. Ettersom tida har gått siden forrige innlegg har det hopet seg opp med tanker om blogginnlegg. Hvilket jeg realiserer først blir opp til dere.

  • Lano-funkis – Er det udelt positivt eller er det helt ugreit? Refleksjoner over Lano-konkurransen og det at vinneren ble et barn med funksjonsnedsettelse.
  • Blikkene – Om mine opplevelser med alle blikkene jeg har fått som psoriatiker og far til et uvanlig barn. Hvordan mine opplevelser som ung far for min datter har preget mine psoriatikererfaringer de siste årene.
  • - For mange rettigheter og tilsyn – En bekymring for signalene de parlamentariske lederne for de rødgrønne ga uttrykk for under paneldebatten om deres velferdspolitikk på Velferdskonferansen denne uka.
  • Den vanskelige prioriteringsdebatten – Et ønske om debatt rundt prioriteringer i helsevesenet med utgangspunkt i boka «Helsemoral og umoral».

Da er et bare å uttrykke deres ønsker i kommentarfeltet under.